Stille i lugaren

Han har lagt seg aleina mange gang.

En voksen mann gjør sånn som voksne må.

No ligg det en kaptein og søng sin egen vuggesang

om store menn som plutselig vart små.

Den sangen e det ingen som trur på 

 

Ser´kje ut av vindu, veit at det e mørkt,  

det e ingen flere ting han må finn ut av.

Ingenting som varma, ingenting bi tørt.

Ingen sol i regndråpan på ruta.

Det ligg en liten styrmann under puta.

 

Han ser´kje lenger havet, forstår at det vart feil

og tru han kun vær sin egen medisin.

Når sol og lys forsvinn bi alle vindua til speil.

Det ligg en liten dekksgutt i et skrin.

En liten en, som hold rundt skyggen sin.

 

No ligg en kaptein og søng sin egen vuggesang

om store menn som plutselig vart små,

som trives seg best aleina

- men det e utenpå.

 

 

Pab 2019/ kommer på plate 2020

 


 

Fortsett å dans Karoline.

No va du fin og alt e på plass.

Pynta med barndom og perla av glass

og den scena di den e en dobbelmadrass

med et laken som matcha den kjolen du har, 

den e fin, den e lilla og ny.  

De som slepp taket kan fly!

 

Fortsett å dans Karoline.

Dansen e din og den kom med en drøm.

Dans så fort at du fær med en strøm

- fær fra reglan, fær i fra de som vil døm,  

fær i fra de som samla og dokumentér

som må ha bildebevis

av alt det fine som skjer. 

Trur de´kje på det de ser? 

 

Fortsett og fly Karoline.

Eg kan vær han som står her og hold vakt 

og pass på at dumme ting aldri bi sagt;

at livet må handel om penga og makt, 

og at du snart må lær alt det voksne ska gjer  

og må kvitt deg med alt du har drømt.

Du dansa - det e vi som har glømt.

 

Fortsett å dans Karoline.

 

 

 

 

Pab 2016 /    innspilt: "omveien,sannheten og livet" 2017

 


 

 

Omveien, sannheten og livet

Ei frydefull forsiring fra ei anna tid,

fra den gang ingen skjemtes av å snu.

De gamle veian ha en egen terapi,

og svinga folk den retninga di sku.

 

Søng en sang for veian vi kjørt før.

De fulgte terrenget - de veian va´kje rett!

No må vi følg gule sømma dit vi kjør

mot alt som e tilrettelagt og lett.

 

Gje meg litt motstand det skjer ingenteng!   Må alt va så rett? Eg savna en sveng.

 

Vår Herre har bedt oss gå den smale vei,

da gjeld vel samme reglan når vi kjør?

Men veian no bi bygd så overdrevent brei

og gamle svenga gjømmes bort og dør.

 

Veia med sjel bi bortregulert - e svengan førr brå bi de bypass-operert.

 

Rett før vi møtte veggen fikk du losa oss forbi

og bremsa farta vårres så vi fikk sjå oss om.

Så gav du oss en deilig rotasjon, en hærlig vri,

og en kjølig klem mot vinduet som helsning når vi kom.

 

Du va ei frydefull forsiring fra ei anna tid,

fra den gang ingen skjemtes av å snu.  

De gamle veian ha en egen terapi  

og gav livet mitt ei vending og ny tru.

Og svinga folk den retinga di sku!     

 

 

Pab 2017 /    innspilt: "omveien,sannheten og livet" 2017

youtube: https://www.youtube.com/watch?v=Vwh1oO5Ykb0

 

 


 

 

Mellomrom

 

Der va det igjen,

et underlig vindpust og verden va tom.

Der va det igjen,

nån stille sekund i et mellomrom.

 

Det va akkurat sånn vi stod, 

like gammel og akkurat like god.

Merka ingen som fór forbi

da vi forvandla meningsløs tid -

tell akkurat no. 

 

Der va det igjen,

et underlig vindpust og verden va tom.

Der va det igjen,

nån stille sekund i et mellomrom.

 

Vi kjempa mot tida og kampen va jevn. 

Levd livet så fort, men da tida tok hevn

va du førr ung te å snu deg bort

fra alt som va lite - men virka for stort.

Du stod aleina i vamen og fraus,    

da akkurat no vart meinigslaus. 

 

Da fór du min venn      

et underlig vindpust og verden va tom.

 

Alltid så redd for å ikkje va fri.

Når du likevel av og tell fær forbi med et vindpust eg tar imot,

som et utvaska minne fra før du forlot,

e du der igjen. I et stille sekund mellom oss to.

 

Vi e ikkje lenger jevngammel no,

men vi gjor´ det igjen,

og enda en gang vart et øyeblikk

akkurat no.

 

 

 

Pab 01.10.15

innspilt: "omveien,sannheten og livet" 2017

youtube: https://www.youtube.com/watch?v=aeybFGMerhE

 


 

 

 

 

Trøstesang for maur og menn

 

 

det finnes både maur og menn

som bor i svarte høl

kem bryr seg vel om sånne,

om ka sånne småkryp føl

 

         kem bryr seg om ka sånne kan kem bryr seg om en voksen mann

         som ikkje engang grei å bære vekta av seg sjøl

         som vil at ingenting skal skje, for maur og menn vil vær i fred

         tua vend mot sør, men han går alltid nord og ned

 

trøsteløse maur og menn har altfor spredt humør

de håpa at du går snart, men forsiktig kor du trør

 

         kom gjerne med ditt gode råd, spre glede din, men husk no på

         lukk døra helt igjen og slå av lyset når du går

          kem bryr seg om ka sånne kan, kem bryr seg om en liten mann

         som ikkje engang grei å bære vekta av seg sjøl

 

                                   Rop om hjelp bi borte når man bor i svarte høl 

                                   legg øret mjukt inntil så kan du kanskje hør

                                   et bittelite brøl?

 

maur og menn gjør ingenting  -men vet de e tell bry!

for drømman som har rakna - vart for vanskelig og sy

        

         men ei som vet ka ho må gjør - ho gjør det, og ho har gjort det før

         å heldigmaur og mann som har ei dronning som kan fly!

         Ho bryr seg om ka sånne kan, ho bryr seg om en sliten mann

         legg armen rundt, og han bi vektlaus …   

 

         stryk på panna og forstår at menn som mangla åpne sår 

         kan trøstes litt, fordeom, og så sett ho plaster på

 

                                                                                              

Pab  2019

Kommer på plate i 2020

 

 


 

 

 

Tynn symfoni

 

 I en gyngestol heng det ei skjorta,

i den skjorta bor det en mann.

En gubbe som lur på kor livet ha gjort av

den meninga han aldri fann?

 

Kroppen e merka av utseilt distanse

som ei dagbok skravert ifra nord og te sør.

En dato på armen, et navn, en romanse?

Datoen e utgått og han va best før.

 

 

Et refreng førr en som har levd livet

før en sjømann som har gått i land.

Sånn passe fornøyd med et liv i arkivet

Innerst i gubben der bor det en mann

som lev der med trua, og trua ho trur det går an.

 

 

En radio hold liv i en kropp uten makt. 

En kompis Kurér med sitt radiosignal.

Den radion e enig i alt han ha sagt,

å va han´kje det kan han fort skift han kanal.

 

Et liv litt på tvers og no før siste vers

sku livet spandér et refreng,  - han sa:

“Eg ska´kje krangel når eg må te pers,

men radion spell fint no så eg slår ikkje av!

 

Et refreng førr en som har levd livet

før en sjømann som har gått i land.

Sånn passe fornøyd med et liv i arkivet

Og innerst i gubben der bor det en mann

som lev der med trua, og trua ho trur det går an.

 

Plutselig høres den tonen du hør når vinter bi vår.

Den tonen har åpna ei dør som va stengt i mange år. 

Alt e glømt - om han ha vært dyster.

Kroppen har glømt at den ikkje vil lyster

og tida står stille når en gammel mann plyster.

 

Like vakkert som rart. En slags kunst åpenbart.

En tynn symfoni av alt han har erfart.

Litt forsiktig og vart, og litt romantisk så klart,

når en gammel mann plystra i helt egen toneart.

 

-en som engang satt hjerta i brann  

det e ei stund si det susa i sivet,

men innerst i gubben bor en Don Juan!

Som lev der med trua, og trua ho trur det går an.

 

I en gyngestol heng det ei skjorta.

 

 

Pab 2016

Innspilt "omveien,sannheten og livet" 2017

youtube: https://www.youtube.com/watch?v=tsHSepGKoek

 

 


 

 

I ei nattbordskuff

 

Kor fann du de ordan, 

kor kjem alle sangan ifrå?

Om eg kunne blande nån kjærlig ord,

nåkka varmt du kunne få. 

 

Til en sang som kunn fly heilt aleina,

som lukta av nystekte brød,  

som tok oss tilbake til da vi va mindre

og verden va akkurat passelig sprø.

 

Eg sett her og ser på at ingenting skriv seg sjøl.

 

Nån skriv om kjærlighet, ke ska eg sei?

De eineste kjærlighetsbrevan eg skreiv

-nån morsdagskort i ei nattbordskuff,

fra den tida verden va mjuk som pariserloff.

 

Eg heiv alle arkan i skuffa

da kom eg plutselig på

kanskje ligg det nån bittesmå ord

i ei skuff -  der eg kjem ifrå?

 

E det der eg finn ordan,  

e det der alle sangan kjem frå?

Da ska eg blande nån kjærlige ord

nåkka varmt, du kan få. 

 

De ordan e enkel, så korsn kan eg da tru på  

 

-at de klokeste ordan e skreve i stein?

De finaste kjærlighetsbrevan eg skreiv

-nån morsdagskort i ei nattbordskuff,

fra den tida verden va mjuk som pariserloff.

 

 

Pab 2017

innspilt: "omveien,sannheten og livet" 2017

Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=dl9qMilK3rc

 

 


 

 

 

Koreapanel

 

 Å e det du! 

- det va nån som sa det,

eg har hørt om deg før.

Du har en plettfri fasade

og et svindyrt interiør.

Din stil og din smak gjør livet melkekvitt,

men så veit du neppe forskjell på

mitt og kreditt.

 

Ditt lille rede e jo fint men det mangla historikk,

man ska jo ha en viss respekt for gammel byggeteknikk.

Moderne byggeskikk det e et mareritt!

Va det nå feil med glassvatt og grønn eternitt?

 

Søk frihet søk lykken den finns på din vei

Tenk no litt sjøl og gjer som eg sei!

Du kok ikkje graut når du e fri for kanel,

du mal da vel fan ikkje over koreapanel!

 

At de veggan må males så kvit, eg bi skremt.

Når vart sånn inne-design sjølbestemt? 

Om hundre år e allting kvitt.

Slutt å puss opp det e kostnadsfritt!

 

Hør alle ungdomma eg ropa ulv ulv!

Det på tide dåkk kalles inn på teppegulv

så legg vi alt klikkgolvet ned på museum

så får dåkk opplev litt høykvalitetslinoleum.

 

Søk frihet søk lykken den finns på din vei.

Tenk no litt sjøl og gjer som eg sei!

Du kok ikkje graut når du e fri for kanel,

du mal da vel fan ikkje over koreapanel!

 

I den hvitmalte stue heilt innerst i rommet

i vinduet på engelsk sjå der står det HOME

Kan du i mannsminne førtæl meg og sei meg

e du ´kje sekker på om du e heime? 

 

 

Å vask opp gaffel og kniv det e det kvinnfolk som kan!

Legg ikkje skjeia i anna manns hand.

Ikea-skap e flatpakka etterap! 

Før lå bestikkelsn i ekte skap.

 

 

Folk va jo gift før de ha ingen ex.

Hustruen vart behandla med respatex,

og kvinnfolkan før de gikk på nålefilt.

Snart e de´ kje lovlig å ikkje va skilt

 

 

Mellom nypussa kjøkken og kone og barn

heng du opp veggpynt - det e jo du som e faren.

Nån bokstava på veggen; det står FAMILY

Sku nesten tru at du va litt i tvil?!    

        

 

Eg sku kjøp en melodi før eg e så gla i musikk.

En nymoderne type sa: vi ha´kje sånt i butikk

den sangen får du lasta ned på internett.

Den sangen ska´kje eg ha vess han´kje finns på kassett!

 

 

Søk frihet søk lykken den finns på din vei.

Tenk no litt sjøl og gjer som eg sei!

Du kok ikkje graut når du e fri for kanel,

Og førræsstn e den kaffen her koka på kjel?

Og de bollan, det e vel´kje sånn glutenfritt mel?

Du mal da vel fan ikkje over koreapanel!

 

 

---

Valgfritt aftensvers (ikke på plata)

Den her romansen som dåkk driv med den e siste sort

når regninga bi splitta og betalt med plastikk-kort

det e kultur og en kunst å  imponer en madam

e svenga slengboksa tell sies og tar sjekkhefte fram!

 

 

Pab 2016

Innspilt "omveien,sannheten og livet" 2017

Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=pt3f2NNrPOM